Pålitelig prevensjon
I de fleste tilfeller er selve grunnen til bruk av prevensjon selvfølgelig at man ønsker å unngå uønsket graviditet. I dag har kvinner et stort utvalg av prevensjonsmetoder, og mange av dem er svært pålitelige. Dessverre er imidlertid ingen prevensjonsmetode 100 % effektiv. Hvis man forstår hvordan og hvorfor en prevensjonsmetode kan svikte, er det lettere å finne ut hvilken metode som er riktig for en.
Vi kan identifisere to typer prevensjonssvikt.
Av og til svikter en prevensjonsmetode selv om den brukes riktig. Den gjør ganske enkelt ikke det den skal gjøre. Metodesvikt undersøkes i kliniske tester og uttrykkes i antall graviditeter som inntreffer blant 100 kvinner som bruker metoden i ett år. Dette heter Pearl Index. Hvis en prevensjonsmetode for eksempel har en Pearl Index på 1, betyr det at 1 av 100 kvinner vil bli gravide hvis de bruker den i ett år.
De fleste hormonelle prevensjonsmetodene har en Pearl Index som er lavere enn 1, noe som gjør dem svært pålitelige. Kobberspiralen har også en svært lav Pearl Index. Andre ikke-hormonelle metoder synes imidlertid å være mindre pålitelige. Kondomet har for eksempel en Pearl Index på ca 3. Men husk på at dette tallet er basert på korrekt bruk!
Den andre typen prevensjonssvikt er mer vanlig, og den kommer som et resultat av feil bruk av en metode. Generelt sett er metoder som krever tiltak som er direkte knyttet til samleie, spesielt sårbare for uriktig bruk.
Kvinnen kan for eksempel glemme å ta pillen eller ta den for sent, kaste opp eller bruke legemidler som reduserer påliteligheten. (Vanskeligheter med å ta pillen hver dag har faktisk vært en av drivkreftene bak utviklingen av dagens mer moderne hormonelle prevensjonsmetoder som ikke krever daglige tiltak.) Kondomer kan også brukes på feil måte.
Når man skal vurdere en prevensjonsmetode bør man derfor finne ut om den passer til livsstilen man har, så og si.
